Hva betyr å absentere seg?

En kort periode av åndsfraværelse. Blir kun brukt sammen med refleksivt pronomen, og betyr å fjerne seg, rømmme, stikke av. Det kommer av det latinske absentia “fravær» som bygger på “av, fra” + en avledning av esse “være”, beslektet med norsk (jeg) “er”.

Han kranglet med den tyske ambassadøren – de var uenige om hvordan gjenforeningen av de tyske statene hadde funnet sted, eller burde ha funnet sted, et av Grass’ store tema – og deretter, etter at ambassadøren med en viss kjølighet hadde absentert seg, ville han snakke med «de unge».
Henrik Ibsen: Kjærlighedens komedie (1862)


Kilder:
Utrydningstruede ord: samleutgave
Norsk etymologisk ordbok

DEL
Forrige artikkelAbrupt
Neste artikkelAdstadig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here