Hvor mange ord kan du for ordet dass?
Dass er kanskje den mest brukte folkelige betegnelsen i Norge. Den er opprinnelig avledet av det tyske ordet das Haüschen, det lille huset. Egentlig en fin betegnelse på avtredet, men avledningen på norsk ble et av de «stygge» ordene. Stedet var så tabubelagt at man ikke kunne uttrykke annet enn det tyske uttrykkets bestemte artikkel.
Så lenge man har kunnet organisere et et sosialt liv, har kroppens avfallsprodukter medført problemer. Så tabu- og mytebelagt at det også har virket hemmende på historieskriving og vitenskapelige fremstillinger av sosialhistorie. De viktigste kildene til doens historie finnes derfor ikke i tradisjonelle historiske kilder men i den folkelige fortellertradisjonen. Snorre forteller i ynglingesagaen om Fjolne som måtte ut i svalgangen for å finne et visst sted, en betegnelse som brukes den dag i dag.
Leter vi i opplsagsverk for å finne betegnelser for toalett, kan vi finne ord som avtrede, bad, dass, do, kakkhus, klosett, latrine, lokum, privet, WC, pinkelvinkel, pissoar, og urinal.
Før det ble laget egne rom og hus for avtrede, brukte man ofte søppeldyngen. Dette er bakgrunnen for det svenske uttrykket gå på dyngehögen eller gå på sopdynga. Gå i gården har vært mye brukt hos oss. Det tilsvarende tyske uttrykket er auf den Hof gehen. Gangtun er en modernisert versjon av det norønne gangr og henspiller på at det fornødige ble gjort utendørs og at man gikk over tunet for å gjøre det.
Det latinske navnet latrina er en sammendragning av lavatrina, som har sammenheng med med verbet laver, vaske. Hos oss finner vi igjen ordet i latrine.
En av de mest benyttede betegnelsene, stang i vegg, er også en nokså presis betegnelse på det som i århundrer ble har vært mye brukt som avtrede: en stang man satt på, enten den befant seg utendørs mellom to trær, eller innendørs fra vegg til vegg. Det norske avtrede stammer fra det tyske abtritt, som henspiller på at man for denne forretning treder eller går til side.
Renovasjonen i Oslo ble ikke regulert ved lov og vedtekter før på slutten av 1800-tallet. Før dette var det i byene helt naturlig at urin og eksrementer bare ble kastet ut av vinduet og ned på gaten. Faktisk var det så naturlig, at det å tømme en en potte med rent vann i hodet på noen ble regnet som en større fornærmelse. Å tømme nattpotta var en dyd av nødvendighet.
—
Kilder:
Med hjerte i døra: et bidrag til doens historie
