I våre dager er vi ikke redd for å snakke rett ut. Tenker ikke så mye på overtro og forbannelser. I yngre dager var det ikke så.
Nei, Gamle-Erik er ikke et navn på en mann som er gammel og grå. Gamle-Erik er Satan selv. Ordet er et folkelig og litt spøkefult navn for den «onde». I gamle dager trodde man at det å bruke djevelens rette navn kunne påkalle onde krefter og verre. Derfor ungikk man det og brukte heller mer nøytrale og humoristiske ord som fanden, Gammel-Sjur og Rødesimon.
Den norsk-danske 1700-talls-forfatteren Ludvig Holberg omtaler djevelen som «Gammel Erick, Hersker over Blocksbierg, Heckenfield, Lyderhorn.» Betegnelsen Gammel-Erik er en del brukt i folkeeventyr.
Hvorfor akkurat navnet Erik ble brukt er ikke sikkert. En grunn kan være at Erik eller Eirik var et svært vanlig navn og at det derfor var med på å ufarliggjøre ordet. En annen grunn kan være at Erik stammer fra det norrøne navnet Eiríkr som betyr enehersker som igjen kan henvise til mørkets fyrste. Eller kan det rett og slett ha oppstått fordi det var en gammel drittsekk som het Erik? En så fæl person at man trodde han måtte være djevelen selv?
Eventyret om Skipperen & Gamle-Erik kan du lese her.
Som i yngre dager så er kallenavnet fremdeles en «mildere» og mer barnevennlig versjon at et forholdsvis stygt ord. Selv om vi ikke hører det så ofte lengre.
—
Kilder:
http://no.wikipedia.org/*/Gamle-Erik
http://no.wikipedia.org/*/Eirik
