Rakkerfant, rakkerunge og «fytterakkern» er ord du sikkert har hørt. Men hva er en rakker?
I dag er rakker mest brukt som et litt humoristisk skjelsord for uskikkelige unger som begår fantestreker. Ordet har sin opprinnelse i det lavtyske verbet «racken», som betydde å feie, å gjøre skittarbeid. Uttrykk som «fytterakkeren» (fy til rakkeren) og «å rakke ned på» er av samme opprinnelse. Dagens mer uskyldige bruk er nok en følge av filmserien Rakkarungene som ble produsert mellom 1929 og 1938.
Opprinnelig var rakkeren en fryktet og foraktet person. Rakkeren var nemlig bøddelens høyre hånd. Det var faktisk han som i de fleste tilfeller var utøveren. Rakkerne var ofte dødsdømte som fikk lov til å gå i bøddelens tjeneste. Foruten å henrette og avskaffe, skulle de også fjerne hestekadavre og tømme utedoer.
Arbeidet ble regnet som skittent, og statusen til en rakker var svært lav. Rakkeren og familiens eventuelle rakkerunger, var foraktet av alt og alle; folk regnet dem som urene, og de utgjorde 1700-tallets urbane pariakaste.
Den danske historikeren Troels Lund har i sitt store verk «dagligt liv i Norden i 16. aarhundre» gitt oss en levende skildring av hvor gyldig tabuforestillingene var:
«Vi kan ikke få vite det tydeligere enn ved å høre om hvordan det gikk en hollender i Helsingør, som het Bernt. Han hadde helt forgjeves strevet med å holde huset og gården sin så ren som det var skikk og bruk i hans fedreland. Men da han ikke fikk noen hjelp av øvrigheten, så prøvde han å ta seg til rette og på egen hånd gav han seg til å renske opp under privetet. Dermed var hans skjebne beseglet. Som en løpeild gikk ryktet om dette over byen, og alle som én holdt de på at slikt kunne ikke tåles, vedkommende måtte utvises fra byen. Hollenderen gav seg ikke så lett, og han ville gjerne vite hvorfor han ikke lenger kunne bo i Helsingør. Borgerene ble høytidelig kalt inn, og på spørsmål fra borgermesteren om Bernt forstatt kunne få bo i byen, ble det enstemmig svart at de for ingen del ville samtykke ham til medborger etter en slik handling, hvorved han var fallen i rakkerens embete og hadde gjort seg selv til rakker.»
Så fra å være et av de verste kallenavnene i vårt språk så har ordet rakker fått en langt mer humoristisk betydning i våre dager.
—
Kilder:
Med hjerte i døra: et bidrag til doens historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Nattmann
http://nattmannensdatter.wordpress.com/*
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/*