Skjetsprek

Å tørke seg bak med et svanemerket, firelags, vattert, Premium Lambi med designmønster og et tynt lag aloe vera har ikke alltid vært en selvfølge.

Hva er en Skjetsprek? Toalettpapiret ble først introdusert i Norden rundt 1880. Før den tid brukte mennesker det de hadde for hånden. Avhengig av av årstiden brukte de gress, blader, mose, snø, en pinne eller nettopp hånden. I finere kretser brukte man gjerne et stykke lintøy. I kystdistriktene var det ikke uvanlig å dra ut på et skjær, et såkallt «dritt-skjær». I Amerika var en avspist maiskolbe mye brukt over hele landet. Prøv og ikke tenk på det neste gang du hiver ett par maiskolber på grillen.

På folkemunne finnes det mange munnhell og vers som har sine røtter fra den tiden det ikke fantes dopapir. Dette verset er f.eks. godt kjent på Nordvestlandet:

Akk no kjem hausten
Det finnes ikkje lauv
Då tek eg ein mosedott
og tørker mi rau

Skjetsprek (dopinne)
Helt opp til idag har det levd mennesker som som hadde lært kunsten å spikke «skjetsprek». Sprek betyr flis på vågåmål. Denne dopinnen er dråpeformet og flatspikket og ser ut som en skje. Disse pinnene ble som regel stukket inn i et hull i dassveggen slik at det alltid var en skjetsprek klar til neste person som måtte gjøre sitt fornødige. Men en ren skjetsprek var ikke alltid en selvfølge. Mens vanlige mennesker kastet pinnen ned første gang den ble brukt, var det enkelte som la dopinnen tilbake og brukte samme pinne om igjen.

Se for deg at du setter deg ned på en utedo bare for å finne brukte Skjetspreker stående i veggen. Hater når det skjer.

—
Kilder
Med hjerte i døra: et bidrag til doens historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Toalettpapir